Rally kartlegger sesongen
Jul med barn i Sarpsborg
Sarpsborg er en av Norges eldste byer. Olav Haraldsson grunnla den i 1016, og den het Borg den gang. Julen i dag er yngre enn byen: juletreet kom til norske byer på 1830-tallet, og grøten, nissen og mandelen hører med.
Juleaktivitetene for 2026 kommer i slutten av november
Vi sjekker sesongens juleaktiviteter i Sarpsborg med hver arrangør. Abonner, så sender vi deg en e-post samme dag som de blir publisert.
Gratis. Vi sender deg en e-post samme dag som aktivitetene publiseres, og deretter én gang i uken med nye aktiviteter i Sarpsborg. Du kan melde deg av når som helst.
Historien om julen i Sarpsborg
En by fra 1016 og et juletre fra 1830-årene
Sarpsborg ble grunnlagt i 1016 av Olav Haraldsson, og byen het opprinnelig Borg. Jula slik vi kjenner den er langt yngre. Juletreet kom til Norge på 1800-tallet og ble vanlig i byene rundt 1830. Gaver er eldre enn treet: før treet ga rike folk gaver til nyttår, og senere ble skikken knyttet til de tre vise menn. På Borgarsyssel Museum, som ble stiftet i 1921, ligger ruinene av en middelalderkirke bygget under kong Øystein, mellom 1103 og 1123. Der kan barna se hvor gammel byen er.
Lillejulaften, grøten og mandelen
Den 23. desember er lillejulaften i Sarpsborg, som i resten av landet. Noen pynter treet eller lager pepperkakehus, og risengrynsgrøt er populært. På julaften spises grøten gjerne til lunsj, med smør, sukker og kanel. Gjemmer det seg en mandel i skåla, får finneren en marsipangris. Nissen skal også ha sin skål, for han passer på dyrene på gården.
Bjørnen over borgen og et jubileumsår
Byvåpenet til Sarpsborg viser en bjørn over en borg. Tegningen bygger på en utforming fra 1556, og våpenet ble formelt godkjent 13. november 1991. I 2016 fylte byen 1000 år og feiret med et program som varte hele året. Fra 1. januar 1992 ble Tune, Skjeberg og Varteig en del av Sarpsborg. Byen levde lenge av sagbruk og tømmer, og i dag er Borregaard den viktigste industribedriften.
Tradisjoner i dag
- Risengrynsgrøt på julaften: Grøten spises til lunsj med smør, sukker og kanel. Den som finner mandelen, får en marsipangris.
- Lillejulaften 23. desember: Mange familier pynter treet eller lager pepperkakehus kvelden før julaften.
- Grøt til nissen: Fjøsnissen passer på dyrene og får sin skål grøt. Fuglene får et neg med korn.
- Gaver fra adventstida: Noen familier gir små adventsgaver hver dag i desember, ofte sammen med en sjokoladekalender.
- Julebukk i romjula: Barn kler seg ut, går fra dør til dør, synger julesanger og får godteri.
- Lys fra julaften til nyttår: Flere steder i landet tenner familiene et lys hver kveld fra julaften til nyttårsdag.
Morsomt å vite for barn
Sarpsborg het Borg da kong Olav grunnla byen i 1016. Det betyr borg, slik som i byvåpenet der en bjørn står over en borg.
Spørsmål om julen i Sarpsborg
Når ble Sarpsborg grunnlagt, og hva het byen først?
Sarpsborg ble grunnlagt i 1016 av Olav Haraldsson. Byen het først Borg, som betyr borg. Navnet ble senere knyttet sammen med fossen Sarpr, og slik ble det Sarpsborg. Det gjør byen til en av de eldste i landet, mye eldre enn tradisjonen med juletre.
Hvor gammelt er juletreet i Norge, og når kom det til byene som Sarpsborg?
Treet kom hit på 1800-tallet. Rundt 1830 var det blitt vanlig i byene, og på landsbygda kom det rundt 1880, først på store gårder. Skikken kommer fra Mellom-Europa, der den var vanlig fra 1500-tallet. I Sarpsborg, som i andre norske byer, er treet altså under 200 år gammelt, mens byen er over tusen.
Hva skjer på lillejulaften, og hva gjør familier i Sarpsborg?
Lillejulaften er 23. desember, dagen før julaften. Mange familier bruker kvelden på å pynte treet eller lage pepperkakehus, og risengrynsgrøt er populært å spise. Hver familie har sine egne vaner for denne dagen, så det er ingen fasit. For barn i Sarpsborg er det ofte starten på selve julefeiringen.
Hvorfor ligger det en mandel i julegrøten?
Mandelen er en liten konkurranse. Risengrynsgrøten settes fram på julaften, gjerne som lunsj med smør, sukker og kanel, og i én porsjon er det gjemt en mandel. Den som finner den, får tradisjonelt en rosa eller hvit marsipangris. Det er gjerne de minste rundt bordet som håper mest på å finne den.
Hvem kommer med gavene på julaften i Norge?
Julenissen og nissene skal ha med seg gavene. På julaften henter barna pakkene fra under treet og leser kortene høyt, slik at alle hører hvem gaven er fra. Gavene deles ut på kvelden den 24. desember, ikke den 25. Slik er det i hele Norge, også i Sarpsborg.
Hva er en fjøsnisse, og hvorfor skal han ha grøt?
Fjøsnissen er en liten skikkelse som tradisjonelt passer på dyrene på gården. Han får en skål risengrynsgrøt på låven til jul. Fuglene får også sitt: et neg med korn settes ut til dem. Nissegrøten er den samme risengrynsgrøten som familien selv spiser på julaften.
Hvor gammel er skikken med julegaver?
Når barna i Sarpsborg deler ut pakker på julaften, følger de en skikk som er eldre enn treet i stua. Før kristendommen kom, ga rike folk gaver til nyttår for å få hell. Senere ble gavene knyttet til de tre vise menn og deres gaver til Jesusbarnet.
Hva spiser mange norske familier til julemiddag?
Hovedmåltidet er ofte svine- eller lammeribbe med surkål og poteter. Til lunsj på julaften spises risengrynsgrøt, og kaker og julebrød hører med resten av høytiden. Hver familie har sine egne vaner, så det finnes også andre retter rundt om i landet, også i Sarpsborg.
Hva er en adventsgave?
En adventsgave, også kalt kalendergave, er en liten gave som noen familier gir barna hver dag i desember. Den kan følge en sjokoladekalender. Poenget er å gjøre ventetiden fram til julaften kortere og mer spennende for de minste. Ikke alle familier gjør dette, og størrelsen på gavene er helt opp til hver enkelt familie.
Hvorfor setter mange ut et kornneg til fuglene i jula?
Kornneget er julematen til småfuglene, på samme måte som fjøsnissen får sin skål på låven. Begge skikkene sier at dyrene også skal ha det godt i høytiden. I en by som lenge levde av sagbruk og skog, er det fint å vise barna at også fuglene i trærne skal få jul.
Er det sant at familier tenner lys hver kveld fra julaften til nyttår?
Ja, i noen deler av Norge tenner familier et lys hver kveld fra julaften til nyttårsdag. Skikken varierer fra sted til sted og fra hjem til hjem, så det er ikke noe alle i Sarpsborg gjør. Det er en rolig måte å la julestemningen vare helt til første januar.
Går barna i Sarpsborg julebukk i romjula?
I romjula kan barn i Sarpsborg kle seg ut og gå julebukk fra dør til dør, synge julesanger og få godteri. Opprinnelsen er uklar. En gammel forklaring er at voksne i geiteskinn gikk rundt for å se at julens skikker ble holdt. I dag er det en leken tradisjon, og barna velger selv hva de vil kle seg ut som.
Hvilke bygder ble en del av Sarpsborg i 1992?
Fra 1. januar 1992 ble Tune, Skjeberg og Varteig en del av Sarpsborg. Byen hadde vært egen kommune siden 1839, adskilt fra Tune. Sarpsborg dekker derfor i dag både sentrum ved fossen og de gamle bygdene rundt, og mange familier i byen bor i det som en gang var egne bygder.
Hva viser byvåpenet til Sarpsborg?
Byvåpenet viser en bjørn over en borg. Tegningen bygger på en utforming fra 1556, og våpenet ble formelt godkjent 13. november 1991. Borgen minner om byens første navn, Borg, og hvorfor det står en bjørn der, kan barna gjerne fundere over selv.
Hvor lenge har Sarpsborg vært by?
Byen ble grunnlagt i 1016, og i 1839 ble den på nytt etablert som egen by og kommune, adskilt fra Tune. I 2016 feiret Sarpsborg 1000 år med et program gjennom hele året. Byen har altså vært by i over tusen år, men har fått nye grenser flere ganger.
Hva kan barn se på Borgarsyssel Museum?
Borgarsyssel Museum ble stiftet i 1921 og forteller Østfolds kulturhistorie fra middelalderen. Friluftsmuseet har rundt tjue historiske bygninger, og det ligger på ruinene av en middelalderkirke fra kong Øysteins tid, 1103 til 1123. Ruinene viser barna hvor langt tilbake byens historie går.
Hva levde Sarpsborg av i gamle dager?
Byen levde lenge av sagbruk og tømmerskipning. Da industrien kom på slutten av 1800-tallet, ble Borregaard den viktigste bedriften, og den er det fortsatt. I dag jobber bare rundt ti prosent av byens arbeidstakere i industrien. Barn kan gjerne få høre at tre også har vært byens levebrød.
Hvor kommer navnet Sarpsborg fra?
Byen het opprinnelig Borg, som betyr borg eller slott. Senere ble navnet knyttet sammen med fossen Sarpr, og Østfold ble kalt Borgarsýsla, fylket til Borg. Slik ble det Sarpsborg. Navnet minner altså både om borgen og om fossen som har gitt byen kraft og lyd i mange hundre år.
Hvem var kongen som grunnla Sarpsborg?
Sarpsborg ble grunnlagt av Olav Haraldsson, som kalles Olav den hellige, i 1016. Han var vikingkongen som grunnla Borg. I 2016 feiret byen 1000 år med et program gjennom hele året, så Olav er fortsatt en viktig del av Sarpsborgs fortelling om seg selv, også for barn.
Kommer det et juleprogram for Sarpsborg i 2026?
Ja. Rally Takes the Train samler julens program for Sarpsborg i juleguiden vår, og datoene for 2026 legges inn i slutten av november, når de er bekreftet. Meld deg på varselet, så får du beskjed når oversikten er klar, og les gjerne om Borg, bjørnen i byvåpenet og julegrøten med barna i mellomtiden.
Kilder
- Sarpsborg, Wikipedia
- Borgarsyssel Museum, Wikipedia
- Juletre: the Christmas Tree, Scandinavian Christmas Traditions
- Christmas in Norway, Why Christmas?
- Juletradisjoner, Nysgjerrigper